zinna67

Hovedsaken:
PSykisk sjuk fikk 14 timer på glattcelle
Politiet konstaterer at 19 åringen er svært ruset/psykisk sjuk. Likevel blir hun ikke innlagt på psykiatrisk avd.
Alternativet blir 14 timers forvaring på celle.
Rus/ Psykriatri: Ifølge moren er jenta først og fremst en trussel mot seg sjøl, ikke omgivelsene.
19 åringen driver med selvbeskadigelse for å dempe på voldsom angst og psykisk smerte.
Moren sier fagfolkene mener hun har en bipolar lidelse med søvnproblemer, angst og selvskadning.
Det er og snakk om borderlineproblematikk.
Selvmedisinering:Fra hun var 14 år har dattera drevet med selvmedisinering i form av rus.
Først hasj, deretter hardere stoffer også i form av sprøyter.
I vinter fikk hun en overdose av GHB, en uke senere døde en venn av det samme, noe som gikk svært hardt inn på henne

I september 07 gikk hun inn i en psykose etter det moren betegner som en "bad tripp"
-Hun hadde ikke ruset seg på flere dager og heller ikke sovet.
- I min desperasjon ringte jeg til terapeuten hennes på rusteamet ved psykriatisk poliklinikk.
-Jeg fortalte at hun antageligvis hadde en psykose. Hun virket ikke ruset.
-Jeg har aldri opplevd henne slik. Jeg fikk ikke kontakt med henne.
Alt terapeuten på rusteam kunne anbefale meg var å ringe politiet for å få henne tvangsinnlagt, forteller moren
Hun ønsker å fortelle om den kampen pårørende kjemper for sine barn.
Det er ingen hyggelig opplevelse å se sitt barn i håndjern, sier hun.

Sviktet av voksne hele livet:
Som mor vil hun aldri ringe politiet, -Datteren min har følt seg sviktet av voksen hele livet.
For å beholde fortroligheten til henne, gjør jeg ikke det, understreker hun.
Det var andre som ringte politiet denne septemberdagen.
Da 19 åringens morfar kom opp i leiliheten, hadde han, ifølge moren, full kontroll over situasjonen.
Barnebarnet kalte han en masse stygge ting, og han tok tak i armen hennes en gang. Det var alt.
-Den utagerende oppførsel kom senere som en reaksjon på at politiet var der.
Dattera mi er livredd politi og psykiatri. Hun har altid vært det. Hvorfor vet jeg ikke sikkert.
Dattera mi reagerte på at hun fikk håndjern på og det før hun var påkledd.
Legevaktslegen mente hun var for frisk for innleggelse, samtidig var hun for sjuk for å slippes.
-Jeg ble oppringt av politiet som sa de ville ta henne med til arresten, jeg møtte opp der.
politiet ville høre med juristen hvor lenge hun kunne være dær.
I mangel på annet tilbud ble hun satt i forvaring i arresten i tilsammen 14 timer forteller moren.

Barnevernet koblet inn:
Politiet hadde tatt kontakt med barnevernstjenesten.
Familien har også et to år gammelt barn, som på dette tidspunkt ikke var hjemme.
Ifølge politiet var jenta aggressiv, og politiet mente at hun burde innlegges akutt på psykriatrisk avd. Politiet var svært bekymret for to åringen som
må være med familien når søsteren er hjemme.
-Vi tok kontakt med sosialkontoret for å få råd i den akutte situasjonen. Vi fikk to valg.
Blå kors eller overnattningshjemmet i Skarbøvika. Jeg fikk høre at min datter ikke kunne bo hjemme, for da risikerte jeg å miste sønnen min.
Man kan ikke ha små barn som lever tett inn på rusmisbruk, alternativet for datteren min var å søke hybel.
Men det er ikke mange som vil leie ut når man stiller bankgaranti fra sosialen.
Hvis min 19 årige datter ikke kan bo hjemme, hvor skal hun bo da? spør moren.
Hun mener de som er på blå kors eller i Skarbøvika oftest er uteliggere og veldi nedsarva alkoholikere.
-Skulle min 19 år gamle datter plasseres der? psykisk syk, selvskader å psykotisk?
- Det sier seg sjøl at det ikke ville fungere.

Dette er barnet mitt:
-Alternativet til å bo hjemme er å sove hos venner eller ute på gata.
Det er skremmende.
Det er tross allt barnet mitt det er snakk om, Det vil hun alltid være.
Selv om hun er 19 år og myndig, er hun ikke det alltid i hodet sitt, påpeker moren.
- En terapeut på rusteam ville at jeg skulle si til dattera mi at hvis hun ikke sluttet å ruse seg, får hun ikke lov til å bo hjemme.
Det ville jeg ikke. Hva er alternativet til å bo hjemme? spør moren.

Ventetid:
Etter at hun bestemte seg for Vestmo øyner vi et ørlite håp.
-Jeg drømmer om en dag å våkne om morgenen uten å være redd.
Redd for at hun skal dø. Bekymret for om hun har sovet om natten, om hun er ruset; i tilfelle på hva, om hun har skadet seg.

Vil ikke mer:
- Dette er ikke noe liv, jeg vil ikke mer.
Største kneiken er at hun ikke har normal søvn.
Det begynte alerede i fire års alderen, sier moren.
Hun forteller at datteren har slitt med psykiske problemer siden hun var 11 år.
14 år gammel begynte hun med hasj
som selvmedisinering for å dempe angsten, senere ble det tyngre stoffer.
Barnevernet ble koblet inn, hun var tre uker på fosterhjem, det ble urinprøver.
Datteren min har vært innom barne-ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ungdomspsykiatrisk (UPA), voksenpsykiatrin,
rusteam og politi.
16 år gammel ble hun tvangsinnlagt på voksenpsykriatrin der hun var i fire døgn. Det har ikke hjulpe ifølge moren.
Hun forteller hun ble tilkalt klokken fire om natten, Da stanga dattera hodet mot veggen og ville ikke roe seg.
Den bipolare lidelsen gir dobbel angst. Når hun har det frykteli vondt, skader hun seg sjøl ved å kutte seg.
Hun har enorme humørsvingninger. I ene øyenblikket er hun kjempe glad, i neste kan hun være utroli lei seg.

Det blir mest pessimisme.
Hun ser ganske nattsvart på det meste.
I dag får hun tabletter -Lamictal- som gjør at hun blir mer stabil, forteller moren.

VI HAR GODE STUNDER:
- Hvordan vil du beskrive datteren din når du ser bort fra rusproblemet?
-Hun er fantastisk intelligent, livsglad! Moren nøler ikke. Ordene kommer spontant
- Vi har gode stunder der hun sitter i armskroken i sofaen, Vi prater å flirer.
Før gikk vi på kafè, det gjør vi ikke lenger. hun liker ikke å vise seg ute etter det som skjedde tidlig i høst
da hun endte opp på cella.
Datteren min har en drøm om å bli frisør. Men hun fullførte ikke grunnskolen. Gikk ett år på videregående.
For å komme in andre året var hun en uke på vestmo. Det holdt ikke, forteller moren.
Hun sier at 19 åringen ikke har villet innrømme ovenfor sosialkontoret at hun har rusproblem, selv om sosialkontoret vet det.
Det fører til at de ikke kan forholde seg til henne som rusmisbruker, og da kan de heller ikke hjelpe.
- Dattera mi tror ikke på tvang, da friker hun ut, forklarer moren.

TROR PÅ LANGTIDSBEHANDLING:
nå håper både hun og datteren på at vestmo og et langtidstilbud, kanskje Kvamsgrind i Trøndelag, skal hjelpe.
Datteren har sjøl funnet opplysninger om kvamsgrind på nettet.
Moren sier datteren sikkert må ha et langtidstilbud for å komme sseg på beina.
Nylig så hun et intervju på fjernsynet med en person som har tungt rusmisbruk i flere år, og som har kommet seg
ut av misbruket.
Moren stiller seg kritisk til fagfolk som nå begynner å snakke om å kutte ned på langtidsplasser.

ANKLAGER OM NARKOTIKA:
I politiets raport står det at de fant tabletter og brukerutstyr på rommet til 19 årigen da de hentet
henne i høst.
Det mener moren er feil.
-Det var ikke brukerutstyr, men tabletter som dattera mi hadde fått av lege for å trappe ned rusen, sier hun.
-Dersom de angiveli fant brukerutstyr, hvorfor tok de ikke med det da? spør hun.
Ifølge moren skal terapeuten i rustemet ved psykiatriske poliklinikk også ha sagt til politiet at det har kommet fram
i samtale at mor har dealet Narkotika til dattera.
- Det er ikke sant! Ifølge datteren skal hun ha sagt det for å teste om terapeuten overholdt taushetsplikten.

HJELPELØSE OG ENSOMME PÅRØRENDE:
- Som pårørende føler jeg meg hjelpesløs og redd sier moren til 19 åringen.
PÅRØRENDE:
Hun føler hun har stanget hodet i veggen i årevis. Hvor hun enn har vendt seg, har ikke opplevd at hjelpen finnes der
Da datteren var 14 år ble hun henvist til (BUP) for selvskading. Der var det 3 mnd ventetid.
Datteren hadde en del skolefravær. Skolen sendte bekymringsmelding til barnevernet. Det ble hjemmebesøk. Barnevernet slo
larm og jenta kom in i systemet. Ved andre gangs søknad kom hun til BUP.

HJELPELØS:
- De siste fem årene har jeg sprunget fra instans til instans. Som 16 åring ble hun tvangsinnlagt.
Jeg ble tilkalt etter tre netter. Hun var på UPA. Der ble jeg også tilkalt klokken fire om natten. Snere ble hun for voksen
for BUP og UPA. Tilslutt ble det samtalsterapi med en terapeut i rusteamet en gang i uka.
Det har ikke fungert, mener moren
Hun elsker barna sine høyt og inderli.
- Det er smertefullt å se hvordan ett av dem går under, se hvordan sjelen hennes dør vekk bit for bit, dag for dag, uten å kunne hjelpe.
Som pårørende føler vi oss hjelpesløse og ensomme. sier kvinna.

SAVNER ENGASJEMENT:
Hun sier hun ikke bare har en historie å fortelle. Moren ønsker å sette søkelyset på problemet.
-Jeg går med hodet hevet, jeg nekter å føle meg mindreverdi, skitte, eller noe som helst når det er snakk om rusmisbruk.
Det må bli en slutt på å tabubelegge rusmisbruk, sier hub og savner et større engasjement fra komune og politikere.
-Jeg vet at det er mange som har det som meg. Vi kommer til å miste en stor del av en generasjon.
De er i alderen 17-25 årår.
I prinsippet er det intet tilbud til dem.
Alt vi hører er at de enten er for ung, for gammel, de har ikke penger, ingen plass, det er nedprioritert,
vi kan intet gjøre, du må Vente på hva? At de dør? Da er det jo et problem mindre. Eller som en bekymret bestefar sa:
vente til barnebarnet gjør noe virkelig galt. Sier moren

TILBUD INNEN RUS OG PSYKIATRI:
Datteren min sitt ønske er å kunne se seg i speilet og føle seg normal.
Å kunne ta buss til Moa uten å måtte låse seg inn på do og sitte å skjelve i timesvis etterpå.
Datteren min vil føle seg like elsket og yndet som andre jenter.
Men hun gjør ikke det.
Hun føler bare angst. Hun trenger et likverdi tilbud innen rus og psykiatrin, sier moren.
Som forelder til en rusmisbruker opplever hun at hun ikke får noen informasjon. Det må hun kjempe seg til på egen hånd.
Som pårøremde får hun aldri tilbud om noe.
- Det eneste jeg har fått høre er at jeg må være sterk.
Hva skjer den dagen jeg ikke er sterk nokk lenger? spør kvinna.

Skrevet av Journalist
Inger Otterlei
Sunnmørsposten
Trykket i artikkel den 3 desember 07

Piczo