Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Skadereduksjon er en samlebetegnelse på behandlingsintervensjoner og helsepolitikk, rettet mot reduksjon av skadelige konsekvenser av risikoadferd.
Den sentrale ideen i skadereduksjon er realisme, at noen mennesker alltid har engasjert seg i risikofylt opptreden, og alltid kommer til å utføre risikable handlinger som tilfeldig sex, prostitusjon og bruk av rusmidler.
Skadereduksjon varierer fra tiltak som kampanjer mot promillekjøring, til mer kontroversielle temaer som utdeling av kondomer i skoler, at narkomane får tilgang på rene sprøyter, kontrollerte sprøyterom, og medisinassistert rehabilitering.
I hovedsak angår skadereduksjon behandlingsintervensjoner som i mange tilfeller er evidensbaserte. En annen og ikke nødvendig sammenhengende område angår å minske skader forårsaket av om adferden er straffbar eller ikke. F. eks. kan kriminalisering av et stoff eller en handling medfører at folk danner undergrunnsmiljø, der sannsynligheten for å bli skadet eller utnyttet vokser, samt ekskludere pasienter ifra helsevesen og behandling. Kriminell status har klare konsekvenser for type og omfang av skader for individ og samfunn, de fleste tilhengerne av skadereduksjon er pragmatisk orienterte og vurderer tiltak ut i fra om de virker eller ikke, heller en moral og tradisjon.
Tilhengere av skadereduksjon fremhever at ingen bør bli nektet å få tilgang på tjenester som helse og sosial støtte, bare pga. at man utøver adferd som er generelt mislikt av samfunnet forøvrig, eller eventuelle lovbrudd.
Skadereduksjon er fundert på pragmatisme heller en moralisme. Ettersom straffereaksjoner i mange tilfeller ikke viser seg nyttige hverken i forebyggingsøyemed eller behandling, må man forholde seg til adferden medisinsk og forsøke å redusere skadelige konsekvenser for individ og samfunn. Skadereduksjon innebærer ikke behandlingspessimisme eller "akseptering" av skadelig adferd. Man trenger ikke å være tilhenger av prostitusjon og amfetaminmisbruk, selv om man er for fri prevensjon, rene sprøytespisser, og medisinskoppfølging av denne gruppen. Skadereduksjon (f. eks. ved tilbakefall) utelukker heller ikke annen behandling eller en målsetning om total avhold på lang sikt.
Andre argument er at byrdene på det offentlige helsevesen og samfunnet som kommer fra bruk av cannabis og andre illegale rusmidler er totalt sett relativt lavt. Det hevdes at slike rusmidler er veldig utbredt til tross for veldig kostnadskrevende forsøk på å kvele utbredelsen ved kriminalisering, og at konsekvensene av forbud er marginalisering og kriminalisering av ellers lovlydige brukere.
Kritikere av skadereduksjon hevder at det ser ut til at dette bidrar til å opprettholde og støtte adferd som er risikabel, sosialt destabiliserende og umoralsk. På grunn av dette er skadereduksjon kontroversielt i USA, hvor slike tiltak har møtt mye mer motstand enn i Europa, Canada, Australia og New Zealand.
I USA er debatten om skadereduksjon veldig polarisert. Tilhengere blir karakterisert som narkoliberale. Motstandere av skadereduksjon blir ofte kritisert for å se bort fra realitetene og forholdene omkring avhengighet, avvisning av vitenskapelig bevis, marginalisering av primære menneskerettigheter for de involverte, og at de argumenterer ut i fra "moralsk panikk".
Det finnes en tredje gruppe som argumenterer for en tilnærming som ofte blir referert som gradualisme. Gradualisme innebærer holdninger om at skadereduksjonsprogrammer er for pessimistisk anlagt med tanke på muligheten for at avhengige skal slutte med illegal avhengighetsadferd og representerer en "minste felles multiplum". De vil nødig karakterisere intervensjoner som "gode" eller "dårlige". De har en tendens til å ville sende klienter til avvenningsbehandling når muligheten er der.
Narkotika
Cannabis
Noen tilhengere av skadereduksjon favoriserer legalisering av cannabis, eksempelvis ved å tillate salg fra coffe-shops på Hollandsk maner. Andre foretrekker avkriminalisering, ved å tillate besittelse av en lav mengde cannabis og dyrking for eget bruk, og heller bruke politiressurser på alvorlig kriminalitet, kriminelle handlinger som innebærer at noen blir forulempet istedenfor tilfeller der en enkelt person bryter narkotikaloven. Avkriminalisering av cannabis har vært heftig debattert mange steder i verden, særlig i flere Vesteuropeiske land som Belgia, Tyskland, Storbritannia, Portugal og Spania, hvor flere tiltak har blitt iverksatt for å lette på forbudet mot cannabis. Mexico har nylig avkriminalisert små mengder marihuana for rekreasjonsbruk, hvilket også har ført til bekymring for at marihuana skal bli mer tilgjengelig i USA.
Metadon
Noen tilhengere av skadereduksjon argumenter for muligheten for at opiatavhengige skal få tilbud om syntetiske opiater som metadon og buprenorfin. Metadon frembringer ikke sterk eufori hos brukeren, men fjerner suget etter opiater, og opiatabstinenser. Derfor mener mange tilhengere av skadereduksjon at metadon burde bli mye mer tilgjengelig både på kort og lang sikt, for å bidra til en endring i retning av sunn livsstil. Kritikere av metadonprogrammer hevder at dette bare betyr at man bytter en avhengighet med en annen type avhengighet, eller at metadonbehandling ikke virker. Det fins internasjonale undersøkelser som viser at metadonprogrammer kan hjelpe opiatavhengige til en stabil livssituasjon med hjelp av regulert legal substitusjonstbehandling. Dette kan bidra til å bli selvhjulpen i forhold til familiesituasjoner, arbeid eller utdanning. Dette er byggesteiner for verdighet og selvbilde og er sentrale i veien til å bli en bidragsyter for samfunnet. Skadereduksjon er en fleksibel filosofi som tar brukerens behov på alvor, og som responderer på disse behovene på en måte som er så fleksibel og realistisk som lovene tillater, i et tempo, for å nå målene i henhold til det personen ønsker. Imidlertid, for brukere som vil forandre livet sitt, bør substitusjonsbehandling være fulgt opp av sosialpsykologiske og materielle tilbud som muliggjør personens potensialer. I England blir metadonforeskrivning brukt for å redusere narkotikarelaterte lovbrudd, utdeling av metadon fjerner behovet for å kjøpe illegale substanser på svartebørsen. Se også Legemiddelassistert rehabilitering , LAR.
Fordeler av metadonbehandling
Dette er fordelene som er beskrevet i en Belgisk konferanse om metadonbehandling, utført av det Belgiske helsedepartementet. Følgende konklusjoner ble sendt ut til alle leger i Belgia.
Metadon er en effektiv behandling for opiatavhengighet
Metadon (og andre passende opiater som blir medisinsk foreskrevet for avhengige) reduserer illegal bruk av heroin, særlig injeksjonsbruk, reduserer dødelighet for heroinavhengige, reduserer risiko for HIV-infeksjon i tillegg til hepatitt B og C, bedrer behandling av HIV-positive avhengige, økt sannsynlighet for å oppdage sykdommer tidlig pluss helsebedrende tiltak, økt sosiale tilpasningsevner og en bedre hverdagsstruktur.
Langsiktig behandling med passende metadondoser er medisinsk forsvarlig. Til dags dato, metadon har ikke vist å være skadelig for noe indre organ.
Det fins ingen vitenskapelige grunner for å begrense tallet på heroinavhengige som får tilbud om metadonbehandling.
Tilgjengelighet for metadonbehandling bør bli bedre for å takle behovet for denne type behandling, inkludert de som driver privat praksis.
psykososiale tilbud er ikke påkrevd og bør bli implementert i henhold til pasientens individuelle behov.
Utdeling av sterile sprøyter
Heroin og andre illegale rusmidler involverer ofte bruk av kanyler (hovedsakelig pga. høye priser, lav renhetsgrad, og som sparetiltak forårsaket av begrenset tilgang) som blir brukt til injisering. På noen steder (særlig i USA) kan man kun få tak i kanyler via resept. Der hvor tilgangen er begrenset, skjer det ofte at brukere av heroin og andre rusmidler deler samme nål og at den blir brukt flere ganger. Som et resultat av dette, kan infeksjon (HIV eller Hepatitt C) smitte fra en bruker til andre brukere pga. infiserte kanyler blir brukt flere ganger, og gjentatt bruk av samme kanyle innebærer også stor risiko for infeksjon. Prinsippene i skadereduksjon innebærer at kanyler bør være lette tilgjengelig (uten resept). På steder der tilgangen på rene sprøyter er god nok er HIV smitte mye mindre utbredt i forhold til der hvor tilgjengeligheten er begrenset. Tilhengere av skadereduksjon mener at dette bør være gratis på steder der hvor det er lagt opp til dette formålet, f.eks. sprøytebussen i Oslo. Kritikere hevder at slike tiltak oppmuntrer til umoralsk adferd og bruk av illegale rusmidler, ved at det gjøres lettere å injisere uten at man skader seg, selv om mange evalueringer av tiltak for rene sprøyter viser at på de stedene der dette er tilgjengelig er ikke bruken av illegale rusmidler mer utbredt enn på steder der slike tiltak ikke finnes. Et skadereduseringstiltak som er nært relatert er sprøyterom.
DanceSafe
DanceSafe er en ideell organisasjon som fins i USA, hvor frivillige er tilstede på raveparty og o.l. arrangementer, der de utfører gratis tester av piller som er kjøpt under forutsetning av at det er Ecstasy.
Slike analyser er akseptable initiativ for tilhengere av skadereduksjon fordi Ecstasy som er solgt på svartebørs er vanligvis uren, inneholder ukjente kjemikalier som av og til kan være til skade for brukeren.
DanceSafe driver ikke med salg av Ecstasy eller andre rusmidler, men utfører kjemisk analyse av pillen til brukeren. Skadereduksjonstilhengere støtter slike prosjekter som et ledd i informasjon for brukere, ved at man får vite renhetsgraden i stoffet reduserer man muligheten for overdose og negative virkninger av rusmiddelet.
Lignende tiltak har blitt foreslått, og i noen tilfeller innført for å teste renhetsgraden også i andre rusmidler. Kritikere hevder at slike tiltak oppmuntrer til umoralsk bruk av rusmidler ved å gjøre det tryggere.
Ravesafe var det første tiltaket i Australia som hadde som målsetting å nå ut til folk som gikk på raveparty, utført i Sydney i 1993 av NSW USers & AIDS Association som en del av TRIBES proskjektet. I Melbourne organiserte man på selvstendig grunnlag Ravesafe Melbourne i 1995. Dette proskjektet mottok statlig finansiering i 1997.
Sex
Sikker sex
Mange skoler underviser i sikker sex for tenåringer og før trettenårsalderen, hvorav noen er seksuelt aktive. Ut i fra tankegangen om at noen, om ikke flertallet, av mindreårige kommer til å ha sex, vil skadereduksjonstilhengere støtte slik seksuell opplysning som vektlegger bruk av beskyttelse, kondom, for å unngå uønsket svangerskap og seksuelt overførbare sykdommer (s.o.s). Dette strider mot ideologien til avholdenhets tankegangen, som forutsetter at hvis man snakker til unge om sex så oppmuntrer man dem til å ha sex. De som støtter en slik tilnærming refererer til statistikk som forteller at denne fremgangsmåten er mye mer effektiv for å hindre uønsket svangerskap hos tenåringer og s.o.s enn avholdenhets tankegangen, verdikonservative deler ikke dette synet.
Legal prostitusjon
Det fins mange som argumenterer for legalisert prostitusjon på steder der dette er kriminalisert. Tilhengere hevder at det er flere fordeler:
legalisering tillater prostituerte å unngå å bli kontrollert av halliker og organisert kriminalitet
legalisering muliggjør effektive helsetiltak i forhold til seksuelt overførbare sykdommer
legalisering fjerner en kriminell handling uten offer (selv om man kan hevde at familien til en kunde er offer så er ikke utroskap regnet som en kriminell handling i de fleste vestlige land)
Selvskading
Skadereduseringstiltak retter seg mot mennesker som står i fare for å utføre selvskading (f.eks. skjære seg, brenne seg med sigaretter etc.). Slike tiltak har som målsetting og opplyse om skader og å gi tilbud om hjelp hvis noen skjærer seg selv, eller andre negative konsekvenser som følge av slike handlinger. Håpet er at skadelig adferd vil bli redusert og at folk kan bli tryggere som følge av at man tar bedre vare på seg selv, og at man tar mer ansvar for egne avgjørelser.
Andre former for skadereduksjon
Andre tiltak kan inneholde:
Motivere folk til å røyke på en mer forsvarlig måte ved å bruke vaporiser, istedenfor vannpipe, sigaretter, og maispipe
Promotere for forskjellige strategier for tryggere bruk ved at kroniske alkoholikere drikker vann mellom drinkene
Sørge for vitaminer for at noen av kroppens primære behov skal bli ivaretatt
Skadereduksjon reduserer også negative konsekvenser for lokalsamfunnet, opplæring i hvordan man håndterer brukte sprøytespisser for å unngå at noen stikker seg ved et uhell
Opplæring i mestringsstrategier for ungdom, tilgang på prevensjon
Opplæring i mestringsstrategier for ungdom, og mulighet for å få utføre abort
Statlig regulering og distribusjon av rusmidler som tidligere har vært kriminaliserte (legalisering)
Sprøyterom
Sprøyterom er legale klinikker, under tilsyn, som er opprettet for å redusere helseproblemer og for å unngå følgene som kommer av at brukere injiserer illegale rusmidler med dertil påfølgende uroligheter for offentligheten. Sprøyterom tilbyr et sted med sterilt injeksjonsutstyr, informasjon om rusmidler og helse, info om behandling, og tilgang på helsepersonell. Noen steder tilbyr konsultasjoner, hygieniske tjenester, til forkomne og resurssvake mennesker. De fleste sprøyterom forbyr kjøp og salg av illegale rusmidler. Mange krever identifikasjonskort. Noen steder tillater bare lokale brukere og har egne inntakskriterier. Evaluering av sprøyterom viser at det generelt bidrar til å redusere problemer som er relatert til risikabel injisering og eventuelle skader, inkludert absesser, overdoser og smitte. Det første og eneste sprøyterommet i Nord-Amerika åpnet i Vancouver, Canada i September 2003. Det fins 47 sprøyterom i Europa. Flere faktaopplysninger om sprøyterom kan hentes på Drug War Facts. I løpet av 5 år i drift, så har sprøyterommet i Sydney behandlet 1700 tilfeller av farlige overdoser uten et eneste dødsfall.
Vedlikeholdsprogram med heroin
Muligheten for å tilby medisinsk foreskrevet (farmasøytisk) heroin, eller diamorfin, til heroinavhengige, har blitt gjort i flere land som en strategi for å løse «heroinproblemet», med påfølgende fortrinn for den avhengige og for samfunnet. I Sveits er et vedlikeholdsprogram med heroin fullt integrert i det offentlige helsevesen. Det er til sammen 38 sentra der avhengige kan få heroin i vedlikeholdsbehandlingen sin. Det Sveitsiske vedlikeholdsprogrammet for heroin er generelt regnet som en suksess og er en verdifull komponent i landets overdordnede tilnærming til skadereduserende tiltak i forhold til bruk av rusmidler. Se rapport for Evaluation of the Swiss Scientific Studies of Medically Prescribed Narcotics to Drug Addicts. Britene har hatt et system for vedlikeholdsbehandling med heroin siden 1920. Det ble redusert i perioden 1960-1980 som et resultat av USAs war on drugs. De siste årene har Storbritannia igjen beveget seg i retning vedlikeholdsprogram med heroin som en legitim del av sitt offentlige helsevesen. Dette kommer av at det er bevist at metadon alene ikke den beste løsningen for alle opiatavhengige og mht. funksjonsnivå har vedlikehold med heroin vist like bra eller høyere suksessrater der målet er langsiktig stabilitet for brukeren, og et liv uten kriminalitet. Britisk rapport om vedlikeholdsbehandling med heroin: What's the evidence? Nederland har også hatt flere studier der vedlikeholdsbehandling med heroin har hatt suksess. Resultatene av to store kliniske studier involverte 547 pasienter i heroinbehandling: CCBH. Det første og hittil eneste vedlikeholdsprogrammet med heroin i Nord-Amerika er i Vancouver og Montreal, Canada. For tiden er det over 80 heroinavhengige som ikke har hatt nytte av andre former for behandling som deltar i NAOMI forsøkene.
Kritikk av skadereduksjon
Kritikere fastholder at en risiko ved skadereduksjon er at ved å gjøre risikabel adferd tryggere, så kan dette føre til en økning i slik adferd, ved at færre mennesker får aversjon mot å ta del i risikofylte aktiviteter. Forskning har bevist at så ikke er tilfelle.
