Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Manisk depressiv sinnslidelse kalles nå Bipolar Lidelse.
En Bipolar lidelse er en forstyrrelse i følelselivets grunnstemning, der en periode med langvarig dyp nedstemthet veksler med en ukritisk oppstemthet.
Tidigere ble dette ansett som en bestemt lidelse.
Det er nå enighet om at betegnelsen dekker flere beslektede lidelser.
Det mest Karakteristiske er personer som i en fase av året er uttalt deprimert og i en annen fase er oppstemt eller manisk.
I denne fase opplever personen at han er friskere enn noen sinne. Den syke er opprømt, full av urealistiske ideer og påfunn, er lett å engasjere, lett å avlede, men kan fort bli irritert og aggresiv.
Det kan virke som om sykdomsinnsikten avtar proporsjonalt med graden av oppstemthet.
Bipolar lidelse har imidlertid mange uttrykksformer.
Noen har en rekke oppstemte perioder avløst av en eller to depressive perioder.
Andre kan ha en rekke deprimerte perioder før de plutselig opplever sin første maniske periode.
Man regner med at kanskje opptil 50% av dem som har gjenntatte depresjoner før eller siden får en oppstemthetsperiode slik at lidelsen omdøpes til bipolar lidelse.
I den mest nedstemte og depressive perioden oppleves alt som trist, tungt og håpløst
Man er tiltaksløs, treg i bevegelser og tankegang. Søvnen er forstyrret, ofte med tidlig oppvåkning der man blir liggende og grubble.
Matlysten blir borte, magen virker treg, seksuallysten er forsvunnet. Man føler seg skyldbetynget, syndig, fortapt.
Tankene lar seg vanskelig avlede fra de triste grubleriene.
Denne sjelelige smerte oppleves som intens og pinefull og ofte må den sjuke passes på slik at han ikke skader seg, eller forsøker å ta livet av seg.
Bipolar lidelse regnes for å være den psykiske lidelse som er mest arvelig.
Det er vanlig å finne lignende lidelser blandt slektninger f.eks foreldrer, søsken, onkler, tanter ,besteforeldrer eller søskenbarn
Lidelsen i det bipolare spektrum rammer sannsynligvis minst 5% av befolkningen.
Bipolar 1 er den tilstand som før var en typisk manisk depressiv lidelse.
For å få diagnosen bipolar1 kreves at en har gjennomgått en såkalt manisk periode av minst 1 uke varighet.
I den maniske fasen blir der oftest en uttalt endring i retning av ukritisk adferd, endring av tale, tenkning og kritikkløshet f.eks. i forhold til pengebruk eller i forbindelse med sexuel adferd.
Folk flest, untatt pasienten, vil reagere på denne endringen som syklig.
Ved bipolar type 2 er de oppstemte fasene enten av kortere varihet ( få dagers varighet, timers varihet) eller er graden av oppstemthet mindre uttalt.
Det kan ellers virke som om mange kan gå i flere ti-år med arbeidsevne og kreativitet langt over gjenomsnittet før tilstanden tilsynelatende endres til bortfall av kreativitet og depresjonsutvikling.
Mange blir sannsynligvis feilbehandlet når de blir diagnosert som depreimerte fordi pasienten enten ikke ser forbindelseslinjerne til tidligere uttalte arbeidsperioder og nuvarende tilstand.
Legene har tidigere også vært lite observante når det gjelder utspørring om tidigere funksjonsnivå og ikke minst når det gjelder utspørring om tilsvarende lidelser finnes i slekten.
En annen tilstand i det bipolare spektrum er såkalt blandade former (mixed mania) eller nedstemte manier (Dysforisk mani)
Ved disse tilstander har ikke pasientene opplevelsen av oppstemthet og tilfredshet slik en ofte ser vid mani.
I stedet kan de være plaget av økende grad av irritabilitet, laverfrustrasjonstoleranse og sinnesutbrudd.
En stor grad av indre uro og ubehagfølelse er vanlig.
Pasientene beskriver seg som både oppstemte og nedstemte samtidig.
Ved disse tilstandene har stemningsstabiliderende medikamenter av "anti-epileptika-typen" en sentral plass
Behandling: De fleste trenger innleggelse i psykiatisk behandlingsavdelning for å skjermes og passes på fordi deres egen følelsekontroll er for dårlig. Hovedbehandlingen ved bipolar er såkalte stemningsstabliserende medikamenter.
Dette er enten Lithium eller ulike typer medikamenter som brukes mot epilepsi.
De mest kjente er Orfiril, Tegretol, eller Lamictal.
