Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Ansvarsforhold og organisering
Sosialtjenesten i kommunene har hatt plikt til å ”sørge for et behandlingsopplegg” utenfor institusjon når det er behov for det og klienten ønsket det. Ordlyden i § 6-1 annet ledd er nå endret til at sosialtjenesten skal ”bistå med å etablere et behandlingsopplegg”. Endringen er foretatt for å harmonisere begrepsbruken i sosial- og helselovgivningen. Dette innebærer ikke realitetsendringer av kommunenes ansvar og oppgaver. I oppregningen av hvilke elementer et behandlingsopplegg kan bestå av, er det nå tydeliggjort at alle tjenester og ytelser etter sosialtjenesteloven kan inngå i et slikt opplegg.
Sosialtjenesteloven § 6-1 tredje ledd første punktum er opphevet, da
institusjonsbehandling (inkludert poliklinisk behandling) nå er spesialisthelsetjeneste. Med rusreformen har sosialtjenesten fått adgang til å henvise til ”tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk”. Henvisningsadgangen er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven § 3-12. Som en følge av at tverrfaglig spesialisert behandling er spesialisthelsetjeneste, vil også leger kunne henvise til behandling.
Helsedepartementet vil utarbeide en forskrift om henvisning til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Spørsmål om framgangsmåten for henvisning kan rettes til de regionale helseforetakene.
Inntak og utskriving
Beslutningsmyndighet ved inntak og utskriving fra godkjente tiltak følger av de lover som gjelder for det enkelte tiltaket.
Inntakskriterier
Klienten skal:
ha fylt 25 år
ha langvarig narkotikamisbrukskarriere. Misbruket skal på søkertidspunktet og over flere år ha vært klart opiatdominert
i rimelig omfang ha gjennomgått behandling og rehabilitering uten bruk av metadon og opioider med sikte på rusfrihet.
Det skal, som en del av grunnlaget for inntaksvurderingen, foreligge en søknad om inntak fra den kommunale sosialtjenesten, og vurdering fra fylkeskommunen. Vedlagt søknaden skal følge tiltaksplan for et helhetlig rehabiliteringsopplegg, herunder opplysninger om eventuell rekvirerende lege. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener, jf. sosialtjenesteloven § 8-4.
Det kan gjøres unntak fra inntakskriteriene pkt. 6 a-c dersom rusmiddelmisbrukeren har en kronisk og livstruende sykdom som gjør behandlingsopplegget nødvendig, eller dersom en samlet vurdering tilsier det."
Departementene vil presisere at det i en slik "samlet vurdering" av om det kan gjøres unntak fra alderskriteriet i pkt. 6 (a) er relevant å legge vekt på om opiatmisbrukeren over tid har hatt en særlig vanskelig livssituasjon med massiv og sammensatt problematikk, herunder:
helsetilstand, som på ulik måte kan medføre invalidiserende tilstander og / eller store og vedvarende smerter
psykiske lidelser
fare for tap av omsorgsrett / samværsrett med barn
destruktiv adferd, herunder: selvskading / hyppige overdoser / prostitusjon
Det understrekes at eksemplene i punktene ovenfor ikke er uttømmende, og at det vil være en kombinasjon av flere forhold som til sammen kan begrunne at det gjøres unntak fra alderskriteriet.
Utskrivingskriterier
Ved omsetting av illegal narkotika og/eller vanedannende legemidler eller begrunnet mistanke om dette, og ved bruk av vold og/eller trusler om vold, skal klienten skrives ut, med mindre det vil fremstå som en uforholdsmessig reaksjon.
Vedvarende alkohol- og/eller narkotikamisbruk ved siden av behandlingen, fusk med urinprøver eller legemiddelinntak, manglende oppmøte til avtaler/henting av legemiddel og samarbeidsvegring i forhold til avtaler, regelverk og/eller tiltaksplan kan gi utilstrekkelig behandlingseffekt. Slike forhold kan derfor gi grunnlag for utskriving.
Klageadgang
Adgangen til å klage følger av forvaltningsloven med de særregler som er fastsatt i sosialtjenesteloven.
Samarbeid
Kommunene har fortsatt et hovedansvar for å forebygge og avhjelpe rusproblemer, jf sosialtjenesteloven § 3-1 og § 6-1. Formålet med rusreformen er å styrke behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen vil være avgjørende for å oppnå dette.
Flere av lovendringene skal bidra til å sikre godt samarbeid. Rett til individuell plan etter § 4-3a er omtalt i eget rundskriv (se U-13/2003). Sosialtjenesteloven § 7-6a pålegger sosialtjenesten en plikt til å samarbeide med spesialisthelsetjenesten ved utskriving av en pasient, når sosialtjenesten får varsel om utskrivingen. Sosialtjenesten skal varsles når det er behov for oppfølging og rusmiddelmisbrukeren samtykker til varsling. Ved utskriving etter opphold på grunnlag av tvangsvedtak, skal sosialtjenesten alltid varsles. Plikten til å varsle sosialtjenesten er regulert i spesialisthelsetjenesteloven § 3-15. Varsel skal gis i god tid.
Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Det er ikke gjort endringer med hensyn til vilkårene for innleggelse og tilbakehold uten samtykke etter §§ 6-2 og 6-2a i sosialtjenesteloven. Dette innebærer at sosialtjenesten fortsatt har ansvar for å igangsette, utarbeide forslag om vedtak for fylkesnemndsbehandling og iverksette vedtak. Sosialtjenestens adgang til å fatte midlertidige vedtak med hjemmel i samme bestemmelser er også uendret.
De regionale helseforetakene skal utpeke behandlingsinstitusjoner som skal ta imot innleggelser etter §§ 6-2, 6-2a og 6-3, og de har ansvar for gjennomføringen av vedtakene. Det kreves ikke lenger samtykke fra sosialtjenesten for å skrive ut personer som er lagt inn i institusjon etter ovennevnte bestemmelser. Sosialtjenesten skal imidlertid varsles i god tid før utskriving skjer. Det vises til at § 7-6 tredje ledd er opphevet.
Ved tilbakeholdelse av gravid rusmiddelmisbruker etter § 6-2a, skal sosialtjenesten fremdeles vurdere grunnlaget for, og treffe avgjørelse om, fortsatt tilbakeholdelse minst hver tredje måned. Dette skal nå skje i samråd med institusjonen, jf § 6-2a tredje ledd.
Finansiering
Behandling i institusjoner som omfattes av rusreformen og som de regionale helseforetakene har ansvar for fra 1. januar 2004, har samme finansieringsmåte som øvrige spesialisthelsetjenester. Det innebærer at sosialtjenestelovens regler om egenandel og kommunal delbetaling ikke lenger gjelder her.
Internkontroll og tilsyn
Kommunenes plikt til internkontroll er utvidet til også å gjelde virksomheten etter kapittel 6. Fylkesmannens tilsyn med den kommunale sosialtjeneste er utvidet tilsvarende. Dette følger av endringer i §§ 2-1 annet ledd og 2-6 første ledd.
Fylkesmannen skal ikke lenger føre tilsyn med institusjoner for rusmiddelmisbrukere som omfattes av rusreformen. Dette gjelder de institusjonene som, ved utgangen av 2003, enten var i fylkeskommunalt eie eller hadde avtale med fylkeskommunen. Tilsynet med institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk vil fra 1. januar 2004 følge reglene for tilsyn med spesialisthelsetjenestene, og utføres av Helsetilsynet i fylket.
Fylkesmannen skal fortsatt ha tilsynsansvar for private institusjoner for rusmiddelmisbrukere som ikke omfattes av rusreformen. Det vil senere bli gitt nærmere veiledning om tilsynsansvaret.
Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk er spesialisthelsetjeneste
Som en følge av overføringen av ansvaret for behandlingstilbudet til de regionale helseforetakene og helselovgivningen, vil rusmiddelmisbrukere omfattes av pasientrettighetsloven. Helsedepartementet vil utarbeide et rundskriv om endringene i spesialisthelsetjenesteloven og forholdet til pasientrettighetene, herunder spørsmål knyttet til fritt valg av behandlingssted og klage.
Fastlegens medisinske oppfølgingsansvar
1. juni 2001 ble fastlegeordningen innført i Norge. Fastlegeordningen skal bidra til kontinuitet i lege-pasientforholdet, noe som er særlig viktig for narkotikamisbrukere.
Organisatorisk kan den medisinske bistanden ved legemiddelassistert rehabilitering enten ivaretas ved fastlegens kurative virksomhet overfor egne listepasienter, eller ved at kommunen inngår avtaler med fastlegene (fastlegeavtalene) om at bistanden ved legemiddelassistert rehabilitering skal omfattes av allmennmedisinsk offentlig legearbeid.
Ut i fra fastlegeordningens formål om kontinuitet i lege-pasientforhold, fastlegens ansvar overfor innbyggerne på sin liste, samt ønske om å ikke skille ut spesifikke allmennmedisinske oppgaver som særomsorger, mener departementet at pasienter under legemiddelassistert rehabilitering bør følges opp av vedkommendes fastlege. Fastlegens ansvar knyttet til legemiddelassistert rehabilitering består i medisinske undersøkelser som grunnlag for forskrivning av legemiddel, og for kontroll av helsetilstand og dosering underveis i behandlingen, samt forskrivning av selve legemiddelet. Fastlegen må også delta i arbeidet rundt pasienten om et helhetlig rehabiliteringsopplegg, herunder delta i ansvarsgrupper.
En fastlege som har mange rusmiddelmisbrukere på sin liste, kan komme i en situasjon hvor mange av misbrukerne samtidig skal delta i legemiddelassistert rehabilitering. En forsvarlig medisinsk oppfølging av hver enkelt pasient som deltar i legemiddelassistert rehabilitering kan i slike tilfeller bli svært tidkrevende for fastlegen. Legen må da vurdere om den medisinske oppfølgingen er faglig forsvarlig jf. lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) § 4. Det kan i denne sammenheng nevnes at kommunen etter lov 19. november 1982 nr. 66 § 1-3a om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) bl.a. skal legge til rette for at "….helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift….". Kommunen har således en plikt til å sørge for at forholdene ligger til rette for at fastlegen kan gi forsvarlig medisinsk hjelp til sine listepasienter, herunder pasienter i legemiddelassistert rehabilitering.
Dersom fastlegen har for mange pasienter som samtidig skal følges opp med legemiddelassistert rehabilitering, kan fastlegen enten oppfordre noen av pasientene som er i et rehabiliteringsopplegg til å skifte fastlege, eller hun/han kan kontakte kommunen for å få reforhandlet sin fastlegeavtale. Muligheten for reforhandling av fastlegeavtalen følger indirekte av kommunehelsetjenesteloven § 1-3a fordi kommunen skal tilrettelegge slik at helsepersonell kan overholde lovpålagte plikter m.m. En reforhandling kan innebære at legen for eksempel kan få avkortet annet offentlig legearbeid slik at hun/han kan følge opp sitt listeansvar forsvarlig.
Et annet alternativ er at fastlegen etter kommuneavtalen pkt. 10.7 kan be om å få redusert sin liste dersom den er særlig arbeidskrevende. I et slikt tilfelle vil trygden foreta et tilfeldig uttrekk fra listen. Uttrekket vil kunne innebære at en eller flere av rusmiddelmisbrukerne også tas ut av listen. Legen vil dermed få redusert den samlede listelengden. Hvis formålet med listereduksjon er selektivt å redusere antall rusmiddelmisbrukere som deltar i legemiddelassistert rehabilitering, er bestemmelsen ikke særlig anvendbar. Det følger også av bestemmelsen at en listereduksjon må diskuteres med kommunen senest 3 måneder før reduksjonen skal skje. Et såpass langt tidsperspektiv antas å være upraktisk i forhold til deltakelse i legemiddelassistert rehabilitering.
Rekvirering og utlevering av legemidler til bruk ved legemiddelassistert rehabilitering
Rekvirering og utlevering av legemidler til bruk ved legemiddelassistert rehabilitering reguleres i forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 2-1 jf. § 8-4 annet ledd. Legemidler kan bare rekvireres til den enkelte pasient som ledd i legemiddelassistert rehabilitering når vedkommende er med i tiltak godkjent av Sosial- og helsedepartementet.
Forskriften ble endret med virkning fra 1. april 2001. Hensikten med regelendringen er å bidra til at all rekvirering av legemidler til bruk ved legemiddelassistert rehabilitering begrenses til faglig forsvarlige opplegg. Forskriftsendringen får konsekvenser for pasienter som har fått forskrevet legemidler av sin lege uten at rehabiliteringsopplegget har vært godkjent av et regionsenter. Det er viktig at denne gruppen får hjelp til å tilpasse seg forskriftsendringen, og at de tilbys egnet, forsvarlig behandling dersom de ønsker det.
Etter forskriftsendringen får bestemmelsene anvendelse på ethvert legemiddel som brukes ved legemiddelassistert rehabilitering.
Finansiering av legers deltagelse
Legers deltakelse i ansvarsgrupper rundt den enkelte narkotikamisbruker som deltar i legemiddelassistert rehabilitering, godtgjøres innenfor folketrygdens takstsystem (normaltariffen). Legens konsultasjoner og oppfølging av vedkommende, samt urinprøvetaking og analyse når dette er ledd i rehabiliteringsopplegget, godtgjøres ved egenandeler/trygderefusjon. For arbeid utført av legen eller dennes hjelpepersonell i forbindelse med pasienters avlevering av prøver og innsending av prøvene til analyse ved laboratorier, kan pasienten avkreves en egenandel på kr 35,-. pr prøve (takst 701b).
Nye retningslinjer forventes klare tidligst januar 2008
