zinna67

Må bestå
12 trinns modell drevet på ulike måter, Terapeutiske samfunn. Kollektiver med ulikt innhold. Kognitiv behandling. LAR. Poliklinisk behandling med ulike metoder før og etter døgnbehandling og andre metoder må bestå. De må bare ikke bestå isolert sett som nå.

Manglende vilje
Behandlingsdelen i spesialisthelsetjenesten er bare en del av et langt løp for den enkelte. Samhandlingen med kommunene der spesialisthelsetjenesten og kommunene glimrer med sin manglende vilje til å legge til rette for gode rehabiliteringsløp for den enkelte er skremmende. De er ikke en gang villig til å samhandle med frivillig sektor som administrerer uttalige aktiviteter som skulle dekke de fleste sine behov. Det er her tilfriskningsprosessen skjer, men ikke uten at man er i trygge omgivelser de andre timene av døgnet. Trygge omgivelser handler også om å ha noen å snakke med i denne viktige og utviklende situasjonen den enkelte er i gjennom en rehabilitering. Derfor er døgnbehandling en viktig forutseting for å lykkes. Dette i tett samhandling med kommunene der gode oppfølgingstiltak kan skje parallelt eller forberedes i god tid før man forlater institusjonen Den enkelte trenger denne trygge noe skjermende døgninstitusjonen som ikke betyr total isolasjon rundt seg.

Den enkeltes ressurser
Det alle rusinstitusjoner må ta til seg er den enkeltes iboende interesser og ressurser. Vi vet gjennom brukernes erfaringer at aktivitet med utgangspunkt i den enkeltes interesser og ressurser er nøkkelen til suksess. Relasjonsbygging ligger sentralt i dette.

Overgrep å behandle folk
Manglende oppfølging/ettervern eller integreringstiltak eller hva man velger å kalle det glimrer med sitt fravær. I mange tilfeller er det et overgrep å behandle folk i døgninstitusjon eller LAR behandling med og uten døgnbehandling uten gode oppfølgingstiltak. Det er det stor enighet om.

Skyve pasientene foran seg
Det Helse sør – øst ikke må finne på er å skyve pasientene foran seg for at kommunene skal gjøre jobben sin. Taperne bli da i enda større grad rusavhengige med et sammensatt behov/problem.

Ekstrem situasjon
Legemiddelassistert behandling fungerer enda dårligere med samme begrunnelse. Vi i RIO får henvendelser fra fagfolk i LAR – ØST, pasienter og pårørende om en ekstrem situasjon for de som behandles med legemidler uten særlig oppfølging.

Den største løgnen
At Metadon er en livslang nødvendig medisin er den største løgnen av mange løgner som preger rusfeltet. De som selv velger å trappe seg ned får ingen oppfølging og blir i mange tilfeller frosset ut. Metadon er noe av det mest avhengighets skapende legemiddel vi har. I dag får mange Metadon som ikke skulle hatt. Andre som trenger Metadonbehandling som en viktig liten del av sitt rehabiliteringsløp får det ikke.

Ødelegger det totale tilbudet
Vi ønsker at LAR brukere skal få tilbud om døgnbehandling og poliklinisk behandling på lik linje med andre brukere som behandles med ulike metoder. Vi må heller ikke glemme at de ulike metodene bare er et hjelpemiddel, og ikke noe annet. NB: Vi ønsker likevel at langt flere enn 2 – 3 institusjoner kan reservere seg fra LAR. Noen bør kanskje bare prioritere LAR. At alle har samme rett betyr ikke at alle institusjoner skal ha samme tilbud, da ødelegger man hele det totale tilbudet.

Genialt verktøy
En annen metode eller verktøy er individuell plan. Et genialt verktøy som Helse øst og nå Helse sør- øst har som en av sine hovedprioriterte oppgaver. Jeg har vært med på hele prosessen og har hatt stor innvirkning på gamle Helse øst sin forståelse av hva dette er. At det også er kommet en ny veileder i en noe bedre utgave fra Sosial og helsedirektoratet har RIO medvirket til.

Må spørre om lov
Individuell plan vil aldri komme til å fungere uten at vi myndiggjør de personene som representerer de ulike systemer med utgangspunkt i den det gjelder sitt sammensatte behov/problem. Mange helsearbeidere og sosialarbeidere må tilbake til sine systemer for å spørre om lov til å tilrettelegge de enkleste ting i samspill med pasientene. De blir ristet på hodet av når de foreslår noe som er litt på siden, men nødvendig for den det gjelder. Er det rart at motstanden ligger hos de som jobber nærmest brukeren? Det man i praksis gjør er at man gjennom I P slik det fungerer i dag myndiggjør brukeren og umyndiggjør tilretteleggerne rundt.

Mål å avbyråkratisere
Hele helsereformens mål der rusreformen kom sist, som alltid, hadde som mål å avbyråkratisere og med det myndiggjøre mellomledere og tjenesteutøvere. Mange vil hevde at det motsatte har skjedd.

Krever en faglig forklaring
Når den økonomiske situasjonen i Helse sør – øst er slik at man nå må spare betydelige summer samtidig som man later som om man har en opptrappingsplan begynner helle situasjonen å ligne på uforsvarlighet. At man i denne situasjonen, og før den oppsto, velger å fokusere på poliklinisk behandling fremfor døgnbehandling i et mislykket forsøk på å lure alt og alle krever en faglig forklaring.

Legges ned
Det finnes ingen faglig begrunnelse for å bevege seg fra døgn til poliklinisk behandling. At man på denne måten vil behandle flere med dårligere kvalitet er det ingen tvil om. At man også legger ned Finnerud gård og sluser noen av de plassene inn i andre døgninstitusjoner med alt for mange pasienter allerede for å spare penger er heller ingen god utvikling. Flere andre tilbud legges ned. Frode Bie har flere ganger fortalt oss at man skal tilnærme seg et tilbud om 50/50 poliklinikk og døgn fra i dag 70 % døgn og 30 % poliklinikk uten at dette skulle gå utover døgnplassene. Vi trodde ikke noe på det, og har fått det bekreftet gjennom Steinar Martinsen sine uttalelser i Oppland arbeiderblad at vi dessverre fikk rett også her.

Medisinsk fokus ødelegger
Det medisinske fokuset som over tid har preget rusfeltet er i ferd med å ødelegge det som er bra og legge hindre for det som kunne bli bra gjennom tverrfaglig spesialisert rusbehandling, uten spesialister.

Ble ikke med i referatet
Når det på et møte jeg selv var forhindret fra å være på i Helse sør – øst den 21 januar blir hevdet at kommunene må legge til rette for boliger de man kan få ruse seg så mye man vil sier det noe om forståelsen hos spesialisthelsetjenesten/kommunen Oslo i dette tilfelle eller de som representerte dem på dette møte. Vi har 650 slike plasser i Oslo. RIO sin representant hevdet dette tre ganger uten at det kom med i referatet. Rusfrie boliger som RIO har fått Husbanken til å forstå er fremtiden og en stor mangelvare. I dag sluses folk fra behandling rett inn i boliger sammen med aktive rusmisbrukere i den kommunen de måtte bo.

Snever forståelse
Det er nesten det samme som å ta livet av dem i noen tilfeller, og et uforsvarlig tilbud i de aller fleste tilfellende. Vil Helse sør – øst sende sine pasienter til tilbud i kommunene som ødelegger det som er bygget opp? Vil kommunene, legene og sosionomene på sosialkontorene sende sine pasienter inn i en spesialisthelsetjeneste som har en meget snever forståelse av hva helse er? Vi vet faktisk at en rekke fastleger velger å la være å sende pasienter inn i DPS ene, der vi nå har fått og får de offentlige rus poliklinikkene.

Utvikle seg i samspill med andre
Det er mye av de samme tingene som bør skje i spesialisthelsetjenestene i trygge omgivelser og i de kommunale tjenestene/NAV også i trygge omgivelser ut fra de stegene den enkelte har tatt. Det viktigste disse nivåene kan gjøre er å samhandle med frivillig sektor/ De som administrerer ulike typer aktiviteter, arbeidsgivere, skole med mer. Rusbehandling uansett metode dreier seg om å angripe angsten, ikke rømme fra den som man gjør gjennom å ruse seg. Når man angriper angsten gjennom å gå inn i ulik mestringssituasjoner vil selvbilde bedres på sikt, gjennom å mestre ulike aktiviteter sammen med andre, med utgangspunkt i egne iboende ressurser og interesser. Aktiviteten i seg selv er ikke det viktigste, men at man utvikler seg i samspill med andre. Rusmisbrukere er ikke annerledes enn andre.

Trenger ikke lege, psykolog eller psykiater
Følelseslivet og en noe forvrengt tankegang med bakgrunn i helt normale forsvarsmekanismer må også opp å stå for så å tilnærme seg et mer normalt følelsesregister og tankesett. Kognitive metoder virker på de fleste. Trenger ikke å være lege, psykolog eller psykiater for å bruke denne metoden i forhold til mange rusavhengige. De som har andre mer dyptgående psykiatriske diagnoser i tilegg kan nok trenge mer spesialisert kompetanse. Ikke glem: Angst og dårlig selvbilde er felles for alle rusavhengige. De aller fleste har også vært offer for mye negativ oppmerksomhet med bakgrunn i konsentrasjonsproblemer, motoriske problemer og annen annerledeshet, alltid med unntak.

Aldri mer på anbud
Jeg håper også dette er siste gang vi har sett rusmisbrukere på anbud, og gjennom det leker med folks liv ved å se rusbehandling ut fra en snever forståelse av hva dette er. Mangfoldet er viktig. Vi må respektere hverandre og den troen den enkelte har for hva som nytter. Jeg vil også sette stor pris på at de som faktisk gjennom tid orker å stå i mot føringene fra politikere og byråkrater uten særlig kompetanse, og med det viser en faglig forsvarlighet blir tatt på alvor og blir førsteprioritet når man nå skal velge ut de som får avtale. Vi vil ikke akseptere at døgnkapasiteten går ned. Vi vil foretrekke at døgnkapasiteten går opp på bekostning av den polikliniske satsingen. Minst halvparten av institusjonene bør reservere seg fra LAR og få gjennomslag for det

Hvor er forskningen?
Jeg venter også i spenning på den evalueringen som er varslet i forhold til prosessen rundt kravspesifikasjonen og kravspesifikasjonens innhold. Dere har vel ikke glemt det?
En av mange manipulasjoner er når sentrale mennesker som setter spesialisthelsetjenestens oppgaver ut i praksis påstår at det ikke er dokumentert bedre resultater av døgnbehandling enn av poliklinisk behandling. Hvor er forskningen? Er det ikke slik at rusfeltet også sitter nederst ved bordet når det gjelder forskning? Faktisk så er det gjort undersøkelser som viser en tendens til at døgnbehandling med god oppfølging i kommunen virker best. Brukerundersøkelser forteller oss at aktivitet og møte med folk langt utenfor helsevesenets rekker var det som gjorde at man holdt seg rusfri og forble rusfrie

Ser ikke pasienten
RIO insisterer også på at 1 år ikke skal bli fremtidens mal for døgnbehandling eller en maksimumstid. De som trenger to år kanskje to ganger, må få det. Noen kan selvfølgelig klare seg med 1 år. Selv var jeg 9 måneder i døgnbehandling med bra resultat, andre på samme institusjon trengte både mer og mindre og lykkes like bra. Noen lykkes ikke. Vi kan aldri vite hvem som lykkes eller ikke. Derfor reagerer vi også på at en ikke uavhengig vurderingsinstans skal vurdere hvem som har rett til nødvendig helsehjelp på spesialisthelsetjenestenivå, som faktisk ikke ser pasienten. Det må det bli slutt på.

Kynisk prioritering
Kostnad/Nytteperspektivet blir her så til de grader misbrukt. Igjen: Behandling skjer på spesialisthelsetjenestenivå, ikke på kommunalt nivå. De som hevder noe annet trenger opplæring eller mer skolegang. I gamle Helse sør vurderte man at 40 % – 50 % hadde rett til nødvendig helsehjelp på spesialisthelsetjenestenivå uten å se pasienten sier det seg selv at de vurderer de letteste tilfellende etter en noe kynisk prioritering. Vi vet jo fra før at de friskeste legger mest beslag på spesialisthelsetjenestens tilbud. Vi i RIO tror at bakgrunnen er at man nå måler resultater eller evaluerer i større grad enn før.

Framstilt som et godt eksempel
Vestfoldklinikken er fremstilt som et godt eksempel. Vi i RIO og mange med oss mener det sier noe om den manglende forståelsen av rusavhengiges behov. At man klarer å bli mer produktive ved å gå fra 1,9 konsultasjoner til 2,2 konsultasjoner i poliklinisk behandling trenger ikke å bety noe som helst. I praksis vet vi at dette har gått utover samhandlingen med kommunene da de får 50 % - 60 % prosent av pasientene dumpet ned til seg uten at de har noe tilbud. Samhandlingen glimer med sitt fravær. Nå ryker vel også Vivestad kollektivet?

Ansvar for alle pasienter
Spesialisthelsetjenesten har faktisk et ansvar for alle pasienter, når kommunen ikke har noen behandlingstilbud til. Ansvarsfordelingen er klar. Spesialisthelsetjenesten skal behandle. Kommunene skal kartlegge og følge opp i etterkant. Individuell plan har samtlige rusmisbrukere krav på. De har alle et sammensatt problem. Hvis spesialisthelsetjenesten som nå bare er opptatt av hva de og deres ansvarsområde er kan da umulig være særlig opptatt av pasienten. Dette gjelder mange pasienter med et sammensatt problem langt utover rusfeltet.

Mer alvorlig enn noen gang
Jeg regner med at Helse sør – øst rydder opp i dette og ser frem til å være med i de nødvendige prosesser. Situasjonen er meget alvorlig, har vært alvorlig lenge, men mer alvorlig enn noe gang i 2008.

Skrevet av: Jon Storaas
Leder RIO/Rusmisbrukernes interesseorganisasjon

Piczo