zinna67

Cannabis er fellesnavnet på hasj, marihuana og cannabisolje. Preparatene stammer fra planten Cannabis sativa, eller indisk hamp, en hardfør gressort som trives i subtropisk og tørt klima, men som kan dyrkes nær sagt overalt. I cannabis finnes kjemiske stoffer – cannabinoider – som gir rusvirkning. Det viktigste er tetrahydrocannabinol – THC. Innholdet av THC kan variere enormt etter plantetype, dyrking og bearbeiding. Hasj inneholder vanligvis en betydelig større mengde THC enn marihuana.

Framstilling og bruksmåter
THC finnes i blomstertoppene, i bladene og i plantesaften til hunnplanten. Marihuana er de tørkede (blomstrende eller fruktbærende) toppskuddene, men stoffet kan også utvinnes fra deler av stengelen og bladene. Hasj er plantens harpiks, i rå eller renset form. Harpiksen tørkes, og blir en meget hard substans. Fargen kan variere fra lys brun eller grønn til nesten sort. Hasj smugles ofte i form av store kaker eller kuler. Duften er svakt søtlig, særlig når den blir glødet og gir fra seg røyk. Cannabisolje er et ekstrakt av de aktive stoffene. Den er tyktflytende, og har farge fra brun til sort. Hasj blir gjerne karvet opp i småstykker og røykes som regel i pipe, ofte i den spesielle varianten som er særlig beregnet på hasj, chillum. Marihuana kan røykes alene eller rullet sammen med tobakk i sigaretter. Cannabispreparater kan også spises i mat eller kaker. Virkestoffene i cannabis er ikke vannløselige og egner seg derfor ikke til injeksjon

Hva er hasj og hva er marihuana?
Hasj er trikomene (de såkalte «krystallene») fra hunnblomstene på cannabisplanten, ekstrahert på forskjellige måter, så presset til ønsket form. Hasj finnes i mange kvaliteter, store deler av produksjonen blir blandet ut med andre planterester (eller mer lugubre saker). Fargen kan variere fra helt sort, mørk brun/brunsvart, til lys brun eller gul/grønnaktig. Enkelte typer kan ha gråaktig, eller til og med rødlig skjær. Hasj kommer i de fleste størrelser og former, og varierer fra myk og seig til tørr og hard.

Hasj produseres i mange land over hele verden, men hasjen som omsettes i Norge i dag, kommer først og fremst fra Marokko. På 60- og 70-tallet kom mesteparten av kavalitetshasjen fra midt-østen. Libanon, Syria, Tyrkia og Israel forsynte verdensmarkedet. Dessuten fantes det en ikke ubetydelig eksport fra land som Afghanistan, Nepal, India og Pakistan. Eksporten fra disse landene har avtatt, men det er fremdeles mulig å komme over kvalitetsprodukter fra de gamle kolossene i markedet.

Marihuana er de tørkede blomstene fra planten, også kalt «pot», «gress», «weed», m.fl. Det finnes primært 3 hovedtyper cannabis. Cannabis Sativa, Cannabis Indica, og Cannabis Ruderalis. De to første er typer med klassisk ruseffekt. Ruderalis er en THC-svak «lillesøster», som kan ha en viss medisinsk effekt. Det er allikevel Indica og Sativa, eller krysninger av disse, som er mest populære både blant medisinske og rekreasjonelle brukere.

Det finnes enormt mange forskjellige varianter av marihuana. De fleste er krysninger mellom forskjellige typer Indica og Sativa, men renere varianter forekommer også. De fleste arter som selges i dag er krysset frem i Europa eller USA i løpet av de siste 40 årene. Som salgsvare kan marihuana ha en stor variasjon i utseende, lukt og smak. Den kan være brun, hardpakket og tørr hvis den kommer langveis fra (Afrika, Sør Amerika, Østen), eller fersk og grønn hvis den er dyrket i Nord-Europa (Norge, Danmark, Nederland).

THC - Tetrahydrocannabinol (C21H30O2)
Cannabis inneholder over 400 kjemiske forbindelser, hvorav 61 er såkalte cannabinoider. Dette er en fellesbetegnelse på en gruppe stoffer som produseres i både cannabis- og kakaoplanten og i alle mennesker og dyr. Cannabisens ruseffekt er hovedsakelig knyttet til ett av disse; delta-9-tetrahydrocannabinol – THC. Prosentandelen THC avgjør til viss grad kvaliteten og ruseffekten, men plantens individuelle sammensetningen av cannabinoider er med på å forme rusopplevelsen. Cannabisfrøe som selges på det åpne marked i dag, kan gi planter med opp mot 30% THC. Hamp beregnet til industrielle formål inneholder under 0,2% THC, noe som ikke er nok til å gi en rusopplevelse. (Les mer om industriell bruk nederst på siden)

Virkninger
Korttidsvirkninger
Virkningene av cannabis, som av andre stoffer, kan variere sterkt og avhenger dels av mengde stoff og innhold av THC, dels av personlighetstypen til brukeren, dels av omgivelsene og forventninger til rusen. Noen opplever gledesfølelse, ikke sjelden i form av «latter-kick» og pratsomhet, med endrede sanseinntrykk av lukt, farge og lyd. Andre får ikke slike rusopplevelser. Noen kjenner mest ubehag med kvalme og svimmelhet.

Ved røyking kan rusvirkningen komme etter få minutter og vare i 1–2 timer. De kroppslige kjennetegnene er økt pulsfrekvens, røde øyne og tørr munn. Røde øyne er det omgivelsene lettest merker. Andre kjennetegn er plutselig sultfølelse eller lyst på søtsaker. Ved spising av cannabispreparater skjer opptaket langsommere enn ved røyking.

Selv ved små doser vil oppmerksomheten og avstandbedømmelsen svekkes. På grunn av dette og andre rusvirkninger er det trafikkfarlig å sette seg bak rattet eller kjøre motorsykkel etter å ha brukt cannabis. Det samme gjelder for bruk av andre maskiner som fordrer oppmerksomhet og koordinasjon. Ulykker av ulik art, drukning og annen brå død, kan ha sammenheng med kritikkløse handlinger og nedsatt funksjonsevne under rusen.
Større doser kan nedsette hukommelsen, nøyaktigheten og forståelsen av skriftlig informasjon. Korttidsminnet kan være nedsatt opp til et par dager etter rusen.
Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger forekommer også, avhengig av sinnstilstand, mengde stoff og innhold av THC. Slike reaksjoner kan oppstå under en enkelt rus, eventuelt etter korttidsbruk.

Ved meget store doser har cannabis liknende virkninger som LSD og andre hallusinogene stoffer. Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige symptomer på sinnssykdom kan utvikles, særlig i form av forfølgelses/forestillinger. Risikoen for overdose som følge av vanlig røyking, er i praksis ikke til stede, selv om enkelte dødsfall har inntrådt under cannabispåvirkning som følge av virkningene på hjerte og kretsløp. Dersom en større mengde av stoffet svelges, for eksempel for å skjule besittelse av stoffet, kan dette være farlig. Brukt sammen med andre narkotiske stoffer og alkohol kan virkningen forsterkes og gi uforutsigbare reaksjoner.

Langtidsvirkninger
Når rusen er over, finnes fortsatt noe THC i kroppen. THC er fettløselig og lagres i organismen ved at det bindes til fettvevet. Selv om alt THC er ute av kroppen etter en ukes tid, vil nedbrytningsprodukter – metabolitter – kunne holde seg i organismen i lang tid, opp til en måned etter siste tilførsel. Regelmessige brukere kan derfor ha et konstant reservoar av cannabisstoffer i kroppen, selv om disse ikke er aktive.
Det såkalte amotivasjonssyndromet har vært tillagt cannabisstoffene. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer, og arter seg som likegyldighet, apati, nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser og uvilje til å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer – bl.a. «gjengens spilleregler» for ønsket atferd og livsstil.

Cannabis har en dempende, sløvende effekt, og omfattende bruk over tid kan gi vedvarende sløvhetstilstander. Langvarig bruk øker risikoen for akutte angst- og depresjonsreaksjoner, kan utløse psykoser hos disponerte individer og kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan gi langvarig reduksjon av intellektuelle funksjoner.
Fysisk kan langtidsbruk svekke lungefunksjonen og gi kronisk bronkitt, astmaplager og andre lungesykdommer, inkludert økt risiko for lungekreft, redusere kroppens immunforsvar mot infeksjoner, samt påvirke hormonbalansen i kroppen både hos menn og kvinner.

Hos høykonsumenter nedsettes konsentrasjonene av det mannlige kjønnshormonet testosteron, og seksualdriften kan bli svekket. Hos kvinner kan det skje forandring i de hormonene som styrer eggløsningen, og menstruasjonssyklusen kan påvirkes.

Toleranse og avvenning
Cannabis kan gi fysisk tilvenning, men i langt mindre grad enn foreksempel opioider. Den psykiske avhengigheten kan derimot oppleves som sterk. Avvenningssymptomene er milde. Irritasjon, søvnproblemer og nedstemthet er mest vanlig. Stoffet i seg selv fører ikke nødvendigvis til utvikling av avhengighet av andre stoffer. Har en utviklet avhengighet av cannabis, vil risikoen for bruk av andre avhengighetsskapende stoffer øke. Selv om bare et fåtall av brukerne går over til hardere stoffer, har likevel cannabis nesten alltid vært det innledende stoffet – sammen med alkohol og tobakk – i en misbrukerkarriere.

Cannabis og graviditet
Langvarig bruk av cannabis kan gjøre svangerskapet vanskeligere, redusere fødselsvekten til barnet og gi kortvarige abstinenssymptomer hos den nyfødte. Det er foreløpig usikkert om det fører til misdannelser. Når en vet hvor lang tid det har tatt å påvise at alkohol og nikotin kan gi fosterskader, er det mer enn nok grunn til å advare mot bruk av cannabisunder svangerskapet.

Medisinsk og annen terapeutisk bruk
Cannabisstoffene har i dag ingen terapeutisk anvendelse i Norge. Det er ikke dokumentert noen medisinske virkninger av cannabis ved noen tilstand, som er bedre enn kjente og etablerte behandlingsmetoder.

Utbredelse
Cannabis, og da først og fremst hasj, er det mest brukte illegale narkotiske stoffet i Norge. Hasjbruken har gått i bølger. Bruken holdt seg lenge stabil på 70- og 80-tallet, men økte i annen halvdel av 1990-tallet. Nivået som gjaldt for Oslo-regionen for ti år siden, er nå blitt landsnivået, og cannabis brukes i hele landet. De siste 2-3 årene ser det ut at eksperimenteringen blant de yngste igjen er stoppet opp og faktisk har gått noe ned de siste årene.

Piczo