Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Flere jenter skader seg
En av ti unge skader seg selv. Kutting og risping er et bekymringsfullt jentefenomen.
En fersk rapport fra den svenske Sosialstyrelsen viser en kraftig økning i selvskader. Og problemet er like stort i Norge.
De ferskeste tallene her hjemme viser at 10, 7 prosent av norske skolelever bevisst har skadet seg selv, og jentene er i flertall.
Forsker Mette Ystgaard ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse mener voksne må ta ungdommene på alvor.
- Spør om hva som er trist og vanskelig, ikke lag drama og styr om kuttene, sier hun.
Nyere undersøkelser viser også at få ungdom søker hjelp for sine psykiske lidelser.
Avlaster problemene
Ystgaard mener at selvskading er mer debattert i samfunnet nå enn tidligere, og at forskningen kan vise en svak økning.
- Det kan se ut som selvskading er et nytt og økende utrykk for å ha det vanskelig og trist. Men en bør skille mellom det fåtallet som gjør dette fordi de egentlig ønsker å ta sitt eget liv, og den gruppen som skader seg selv for å oppleve fysisk smerte. For disse kan den fysiske smerten avlaste de psykiske problemene som egentlig ligger bak, sier hun til Mozon.
Det er spesielt unge jenter som velger å kutte seg.
- Hvorfor dette er et jentefenomen er vi ikke sikre på, men det avspeiler kjønnsrollemønstre, som vi er nødt til å forske mer på, sier hun.
Kutt eller risp kan dempe indre spenninger, og kan i noen tilfeller skape avhengighet.
- Spenningen bygger seg opp, man kutter seg og får en umiddelbar spenningsreduksjon. Men problemene vedvarer. Det kan skje gang på gang, og en får en svært ond sirkel, sier Ystgaard.
Store mørketall
Ungdomssekretær Ole Marius Vollen i interesseorganisasjonen Mental Helse bekrefter den økende tendensen.
- Vi mottar daglig henvendelser per telefon fra ungdom som skader seg selv, men få får behandling og mørketallene er store, sier han.
Han viser til at 80 prosent av ungdommene som det siste året er blitt innlagt ved Ungdomspsykiatrisk enhet på Sogn, har drevet med selvskading.
Snakk sammen
Mette Ystgaard mener det viktigste for å hjelpe ungdommer som driver med selvskading, er å ta ungdommen på alvor.
- Selvskading er fremdeles tabu og skamfullt. Ved å sette ord på hva en føler kan en få hjelp til samtaler om problemene. Disse ungdommene fortjener å bli møtt på samme måte som andre ungdommer strever i livet sitt, sier hun.
Stadig flere unge kutter og skjærer seg selv for å lindre indre psykisk smerte. Vi må tørre å bry oss og stille spørsmål, mener norsk ekspert.
SLITER: - Barn og unge begynner ofte å skade seg selv fordi de føler seg maktesløse, og fordi de ikke vet hvordan de ellers skal takle vanskelighetene sine, sier Mette Ystgaard ved Regionsenter for Barn og unges psykiske helse.
- Selvskading er fortsatt skambelagt, og de som gjør dette sliter med mye skyld, sier forskningsleder Mette Ystgaard
Hun mener grunnen til at barn og unge begynner å skade seg selv ofte er at de føler seg maktesløse, og at de ikke vet hvordan de ellers skal takle vanskelighetene sine.
- De er selv fortvilet fordi de driver med selvskading, og vet at det bare gir kortvarig lindring. Likevel hindrer skyldfølelse og skam dem i å søke hjelp eller fortelle noen om det, sier hun til DinSide Helse.
Selvskadingen er ifølge Ystgaard bare et symptom på bakenforliggende årsaker. Derfor mener hun det er viktig at man ser forbi kuttene og rispene, og prøver å få tak i årsakene til smerten som ligger bak.
- Ikke et rop om hjelp
- Vi voksne har definert dette som et rop om hjelp, men unge selv forteller at det snarere er tvert imot. Det er først og fremst et fortvilet forsøk på å lindre indre psykisk smerte der og da, helst uten at noen vet om det, forklarer hun.
Ystgaard peker på at både selvskading og selvmordsforsøk øker blant unge i Norge.
- Klinikere ved sykehus og akuttmottak sier det er vanlig at det kommer inn unge som har denne problematikken, og også lærerne i skolen sier at de merker en økende tendens. Men hva det kommer av vet vi for lite om.
Ystgaard er ansvarlig for den norske delen av en stor europeisk undersøkelse om villet egenskade, som gjennomføres i sju land, Norge og England inkludert. I studien kommer det frem at selvskadingsmønsteret blant ungdom i Norge og England er påfallende likt.
- I begge landene rapporterte de fleste at de hadde kuttet seg, mens bare tjue til tjuefem prosent rapporterte overdoser med medikamenter. Et gjennomgående mønster er dessuten at halvparten av de som driver med selvskading ikke har fortalt om dette til noen, sier hun.
- Vis at du bryr deg
Det er ifølge Ystgaard vanskelig å se hvem det er som driver med selvskading. Disse barna og ungdommene er like forskjellige som alle oss andre, og gir derfor ulike signaler på at de ikke har det bra, forklarer hun. Noen trekker seg unna og isolerer seg, mens andre blir lettere oppfarende og utagerende. Håpløshet, angst og lav selvfølelse kan være del av problemet.
Som forelder, søsken, venn eller lærer kan man fort føle seg hjelpeløs og utilstrekkelig når man står overfor at en man bryr seg om, skader seg selv. Men det er likevel viktig å prøve å hjelpe, mener Ystgaard.
- Vis at du vil hjelpe, fortell at du er bekymret og hvorfor du er det. Lytt og vis vilje til å forstå. Unngå moralisering og fordømmelse. Det leger bare stein til byrden. Vær direkte og still konkrete spørsmål, sier hun, og legger til:
- Har du mistanke om at han eller hun går med tanker om å ta livet av seg, så spør om han/hun tenker på å ta livet av seg. En som har det så vanskelig, tror ikke at det finnes hjelp å få, men det gjør det, og det må vi prøve å overbevise om. Historiene er mange om unge som har fått god hjelp til å finne andre måter å mestre problemene sine på.
I en studie på 2 875 personer fra to amerikanske universiteter, rapporterer 17 prosent om at de har skadet seg selv med vilje. 75 prosent av disse har gjort det mer enn en gang.
Og mer enn 1 av 3 studenter som driver med selvskading har ikke fortalt andre om det, skriver helsenettstedet WebMD.
Undersøkelsen viser også at det vanligvis er kvinner, biseksuelle og personer som er usikre på sin egen seksuelle identitet som driver med selvskading. I tillegg blir selvskading også knyttet til personer med et høyt nivå av psykologisk stress, med spiseforstyrrelser eller som tidligere har opplevd fysisk, seksuell eller emosjonell mishandling.
I Norge har man ikke gjennomført liknende studier, men i en undersøkelse som ble gjennomført ved 36 videregående skoler i Hedmark og Oppland i 2003, fortalte 6,6 prosent av 4 060 elever at de hadde skadet seg selv. Det er trolig store mørketall.
- Men dette gir nok likevel en god pekepinn, sier Per Johan Isdahl, sjefpsykolog ved regional avdeling for spiseforstyrrelser på Ullevål universitetssykehus, som skriver bok om fenomenet.
Isdahl oppgir flere grunner til hvorfor noen velger å skade seg selv.
- Selvskading lindrer mental smerte og man bruker kroppen til å overleve. I tillegg er det en effektiv måte å regulere kroppen på, som er svært vanedannede, forklarer han.
Sendte postkort
Forskerne sendte ut 8 300 postkort til et tilfeldig utvalg studenter ved to universiteter i USA, og inviterte dem til å bli med på en Internett-undersøkelse. Konklusjonene bygger på data fra i alt 2 875 personer, som ga fullstendige svar på spørsmålene.
Det var flest kvinner som svarte på undersøkelsen, og flertallet var mellom 18 og 20 år.
I undersøkelsen defineres selvskading som: ”Atferd der et menneske påfører seg selv skader på kroppen med vilje … men uten hensikt å ta selvmord”. Videre ble det blant annet spurt om hvor ofte en hadde gjort én eller flere av 16 former for selvskading, som inkluderte skjæring, skraping, brenning, samt å dra ut hud og hår.
Forskerne avslutter rapporten med å si at det er behov for ytterlige studier når det gjelder årsaken til selvskading, og mulighet for oppsporing og avverging.
Selvskading er et svært tabu og skambelagt emne. Hva bør de som driver med dette gjøre?
Avled kroppen
- Før det første vil jeg råde de som driver med det til å finne en avledingsmanøver. Gå på kino, på kafé eller snakk med noen andre du stoler på. Så ville jeg sett på meg selv i speilet, tatt en beslutning og spurt: Vil du virkelig drive med dette?
Det sier Isdahl, som også advarer mot å bruke infeksjoner som tilleggstraff, noe han ser mange gjør.
